Pulsen på drittværet -dag 31

Idag oppsummerer vi slik; fint og relativt flatt terreng, sykkelsti v/hovedvei hele dagen, fantastisk digg pause i Ribe og godt å komme i seng i Tønder på vandrehjem. Mellom linjene der skjedde den en hel god del! Hvor starter vi? Hmm.. jo! Motvind og øse-pøse-pisseregn hele dagen! Har aldri opplevd lignende vær.. værre med tanke på regnmengder enn på Norgesturen i fjor. Slår tilogmed Lofoten. Vi støtter oss til et par ord og setninger for dagen: 1) det er ikke hvordan man har det, det er hvordan man tar det 2) finnes ikke dårlig vær - bare dårlig humør 3) hvordan sette pris på sol og vindstille om man ikke har opplevd det her?! Vi plugga hver vår musikk inn på øret, skralla avgårde og storkosa oss!!! Av og til kikka vi bort på hverandre og i et vindkasts sekund skimtet vi både dansemoves, takt&tråkk og høy skråling. Regnet piska oss i ansiktet og ALT var bløtt. Søkkvåte! Fra inderst til ytterst. Forbipasserende bilister visste nok ikke helt hva de skulle tro... haha! Dagens lættis var forøvrig da vi 4 km nord for Esbjerg spurte en lokalkjent om sykkelstien inn til sentrum (hovedveien hadde her sykkelforbud). Han ba oss gripe syklene og følge etter ham. Først rotet han oss alle tre i retning bak et bankbygg og oppå en gressplen, før han ombestemte seg. Motsatt retning. "Ta eres syklet og følj mei!" Okeiii daa... Han toga ut i rundkjøringen - og vi to etter! Som en slags 'Olsenbanden med sykkel' kløna vi bortover i den svære rundkjøringen på rekke og rad. Og så med disse trallene med det norske flagget på dinglene bak syklene, da... Omsider klatra han opp på midtrabatten og pekte på et gangfelt som vi helt fint hadde utsikt fra der hvor vi i utgangspunktet henvendte oss til ham. For et sirkus. Vi fjolla hele veien inn til sentrum! Dagens lættis nr 2 er det værre med: klissblaute og kalde kom vi til vandrerhjemmet. Maren hadde punktert og vi maktet ikke å styre med det seint - vi ordnet alternativ transport de siste kilometrene til nærmeste ovetnattingssted. Flaksor oss at vi hadde kjørt dagens etappe og nesten var ved målet. Hvis ikke hadde vi blitt hengende etter i morgen, og måtte kjørt inn igjen den eventuelle strekningen da. Ved vandrerhjemmet var uansett ingen matbutikk og pizzeriaen noen kilometer borte hadde ikke utkjøring. Da ringte vi resepsjonisten som var på vakt og spurte om han kunne være pizzabud for oss. Jada! Han hadde jo i utgangspunktet sagt at han var her for å hjelpe oss, og ikke snakk om at vi skulle ut i det været her igjen! Da han kom hadde vi ingen penger. Damn! *flautflautflaut* Så her driver vi og kommanderer vilt fremmede til å hente og kjøpe mat til oss..men betale - det kan vi ikke! I morgen blir det skifting av slange, kjøping av kart til Tyskland, minibank ..og så blir det faktisk Tyskland!!! Over og ut. Zzzzz...