Rar Puls på vei til/i Frankrike - dag 43

Sprø dag, rar dag, slitsom dag, skremmende dag, gledelig og takknemlig dag!
Vi er på tur og det er ingen tvil om at dette er et uforutsigbart eventyr-Selv med kart kan det gå gæli. Med friskt mot la vi på vei og da vi endelig var på rett kjør var klokka blitt halv seks. Da hadde vi rukket å få hjelp av et titalls personet og tråkket flere runder i store rundkjøring..kunne det virkelig være tilfellet at vi skulle på flerfelts motorvei..ja kartet sa så. Virket som Galskap og da det ble både på og- avkjlrungsfelt i 90 sone, ja da var det på tide med retrett. I kjent trend med Nok litt feilsykling etter gal veiledning fant vi "veien vår", N2;Den fine strake veien til målet.Men hjelp, nok en total galskap. Der fantes ikke så mye som litt asfalt ved siden av hvitstripa og tungtransport i fleng med hastighet godt over 90. Sykla som olja lyn mens vi tenkte at det skulle vært sykkelsti ved siden. Hva er greia?-hvor er alle våre medsyklister? Sist vi så syklende var i Nederland. Kanskje det ikke er vanlig å sykle slik som oss, men at sykkelferie betyr fly til din sykkeldestinasjon og hold deg syklende innefor et bestemt(sykkelvennlig)område. Følelsen av ekstremsport var reell samme var realiteten og riskoen ved et evnt uhell. Tanken på teksting bak ratet og at de her drikker øl på bensern elleve på formiddidagen gjorde ikke turen mindre skremmende. Å der ja, med et tettsted i syne pungterer vognhjulet til maren høylytt. Hjulet lappes av en svært dreven Maren, førstehjelp utført, vi blir enige om å komme oss til et tettsted med folk. Der blir det Kaffi og nytt rutevalg, men N2 må kjøres til dagens ettappe er omme i La capelle. Heldigvis mindre trafikk og vi har gulevester.La capelle er helt død og minner om byer sett på tv fra russlandisj. Inn på en pizzeria gikk vi da hotellet så stengt ut og stengt var det. Hva nå? De på pizzerian kunne ikke engelsk, vi ikke fransk! Lang historie kort, kokken, vår nydelig franske "mamma" tok ansvar; lagde himmels pizza til oss og kjørte oss
Og trallene våre til en naboby, da nærmeste var fullbooka. Syklene ble på restauranten med avtale om at hun henter oss i morgen kl 09. Maren ville sykle til hotellet, men da vi forsto at det var i helt motsatt retningen enn vi skal i morra og at det var langt unna, så ok da. Endelig på hotell, her er skikkelig bondelig og rosa dopapir. Vi storkoser oss, møter snille folk som vil vårt beste og som strekker seg langt for oss, to fremmede som ramler inn!
Vi er glade over alt vi får oppleve og alle folk vi møter, så vi legger oss mette og klare for fortsettelsen!natta fra jentene uten syklene sine!