Pulsen på Altafjord -dag 4

Regndråpene dryppet så flott på teltet denne morgenen,så da vi våknet var det bare å komme seg avgårde:-) men det var lettere sagt enn gjort: frokost med kaffe,avokado,tomater,skinke og kjekke folk på felleskjøkkenet på campingplassen. Skravla går jo i ett,og det er jo så trivelig! Dagens etappe foran oss lå på 9 mil. Men allerede før vi var kommet ut av Alta måtte vi stoppe på statoil og ta lunsj: knekkebrød med nugatti! Vi anbefaler forresten ricola med lakrissmak og topp-ris til 10 kr på rema 1000.. Men altså: vi kravlet oss avgårde langs fjorden og laaaangt i det fjerne så vi noen flotte fjell! (ikke visste vi at det var dit vi skulle - heldigvis!) Veien krøket seg avgårde og vi syklet som om vi skulle vinne verdensmesterskapet i bakke-race. Opp og ned -hei hvor det går! På en herlig topp kom vi oss,kalde og forblåste. Flaks for oss var det at det der sto en samisk souvenisbutikk som solgte is og kaffe. 'kan vi få sitte inne?' Blide og fornøyde satt vi på tregulvet i denne forblåste sjappa med allslags utstoppa dyr stirrende på oss. Hihi! Veien videre tok oss nærmere fjellene i det fjerne. Etter nesten 8 timer på sykkelsetet begynte vi å gå tom for energi, middagssultne som vi var i ødelandet. Men hvor skulle vi spise? Nei,her var ingenting. Det var bare å sykle på! På en campingplass fikk vi opplyst at et par minutter fra Langfjordbotn fantest en kafe. De trodde den var åpen! Halleluja! På en liten,dødskoselig kafe hadde de åpent en time til og hadde akkurat to kjøttsupper igjen. Amen. Forøvrig fikk vi høre at en annen mandig syklist hadde blåst av sykkelen sin og havna i grøfta. Da fikk vi oss en god latter -det var jo heldigvis ikke oss. Ikke lenge etterpå kryssa vi fylkesgrensa til Troms! Hipp hurra! Vi var nå ferdige med Finnmark! Vi campet på Alteidet -godt fornøyde med dagens 8,8 mil! Vi krøp nedi posene: Lone med bok og Maren med betennelse i kne og Adrian (aka førstehjelp for kropp og sjel) på telefon. god natt! Forresten - har enda ikke sett noe til hvitstripa på veien. Hodene våre vingler opp i sky for å få med oss mest mulig av den helt nyyydelige naturen her oppe. Ingen bilder eller ord rettferdiggjør hvor vakkert dette er og hva vi har sett mil etter mil. Vilt,vakkert og mektig.