SkrekkPuls. Stiv kuling gjennom Lofoten -dag 11

No pain, no gain! Det har vi fått merke i dag. Blogger fra et utedo i Moskenes, hvor vi omsider har fått karret oss. Spiser kveldsmat og har skiftet til tørre klær. Halleluja! Båten går om en halvtime til Bodø. Dagens etappe ble til slutt på 12,4 mil. Og selv om vi hadde en hviledag i går,gjorde vi jo alt annet enn å hvile. Vi tenker nå, her vi sitter på utedoen: godt vi ikke visste hva som ventet oss da vi spise frokost. Ekstremvær, rett og slett. Vi har karret oss gjennom stiv kuling og piskende regn! Og det gjør jo ingenting. Men vi kom oss jo nesten ikke av flekken. I nedoverbakkene tråkket vi alt vi hadde og speedometeret viste 9 km/t. På flatene var vi oppe i 7 km/t. Lofoten består av mange kriker,kroker og lange strekker hvor vinden fikk fritt spillerom i dag. På ei bro satt vi værfast i noen minutter og måtte ha et tur-råd for å finne ut hvordan vi skulle komme oss av. Mens vi klamret oss til autovernet, og passet på alle våre eiendeler, kjørte biler og motosykler rolig forbi -også de merket kulingen over sundet. Det beste var altså å krøke seg ned på høyde med gelenderet, holde fast i bremsene og kreke seg fremover. På et gjestgiveri på Ramberg, omgitt av forblåste strender, fikk vi gratis matpakke fra bestyreren. Vi så nok litt forskremte ut! På toppen av en bakke ble vi også vitne til at den mannlige syklisten, som hadde syklet forbi oss en kilometer tidligere, ble løftet opp i været og slengt en fem-seks meter ut på jordet. Plask. Han havna i en dam og vannspruten sto. Vi kunne knapt tro det vi nettopp hadde sett. For å ikke selv blåse av veien, måtte vi trille syklene over et par strekker. Men vi kom oss endelig til målet, tretten timer senere, og så nå håper vi at båten til Bodø ikke får for mye sjøgang. Ugh. Har det ellers topp, og hadde egentlig forventet noe slikt vær på turen. Men vi skriver 'noe slikt' fordi dette var ekstremt. Klem Lone og Maren:-) -som koser seg på utedo med nugatti og knekkebrød! Over og ut.